Kreften satte en stopper for håndballkarrieren. Cecilie raste ned i vekt. Men så fikk hun hjelp.
Året er 2010. Cecilie Sneltvedt er 16 år og på vei mot en strålende håndballkarriere i hjembyen Skien. Trener seks ganger i uka. På vei mot Gjerpens A-lag. Så får hun vondt i beinet og ryggen.
– Jeg ble veldig overrasket. Jeg hadde jo aldri vært skadet. Følte meg godt trent, levde sunt. Røykte ikke, drakk ikke, trente hele tiden, forteller Cecilie som nå er 26 år og student i Tromsø.
Hun tok kontakt med lege, kiropraktor og fysioterapeut. De slet med å finne ut hva det kunne være.
– En lege foreslo voksesmerter og anbefalte nye sko. Men så var det en fysioterapeut som mente jeg burde ta MR. Da fikk jeg svaret, forteller Cecilie.
To dager senere var hun innlagt på Radiumhospitalet i Oslo. Hun av alle hadde fått kreft.
–Jeg hadde alltid forbundet kreft med gamle, grå mennesker og de som levde usunt. Det skulle jo aldri kunne skje meg, sier Cecilie. Men samtidig var jeg veldig sikker på at det skulle gå bra, noe annet var uaktuelt.
I ni måneder reiste hun frem og tilbake mellom Skien og Radiumhospitalet for å få cellegift. Det var innover i starten av uken og hjem i løpet av 5 dager, andre ganger ble det lengre opphold.
– Det var tøffe tider. Cellegiften har jo også sterke bivirkninger og jeg slet med å få i meg mat og næring. Det var også tøft å se belastningen dette var for familien. Men de stod støtt rundt meg hele tiden, sier Cecilie.
Den tøffe behandlingen gjorde at den unge håndballstjernen raste ned i vekt. Ingenting smakte godt og hun orket ikke spise.
– Du får en slags metallisk smak i munnen etter cellegift og da smaker ingenting godt. Dessuten fikk jeg sår i munnen noe som gjorde det enda vanskeligere å få i meg noe. Jeg klarte knapt smile engang. Alt var vondt. Vekttapet ble dramatisk. Jeg gikk ned 12 kilo på kort tid og var nede på 50 kilo. Det var kritisk. Jeg fikk beskjed fra legene om at de kanskje måtte gi meg næring via slange om jeg ikke klarte få i meg mat. Jeg prøvde flere ting, knuste havre som jeg prøvde få i meg med sugerør. Det var håpløst.
Men så fikk Cecilie tips fra sykepleierne om næringsdrikkene som stod i pasientkjøleskapet på Radiumhospitalet. Det ble en ny verden.
– Endelig fikk jeg i meg nok næring og fant en smak jeg likte. Favoritten ble Fresubin med sjokoladesmak og jeg tok gjerne 2-3 om dagen. Næringsdrikkene ble veldig viktige for å gå opp i vekt og for å tåle de belastningene behandlingen ga meg. Jeg synes også de ga meg mer energi til å møte hverdagen, sier den tidligere håndballstjernen.
– Det var også veldig beroligende for foreldrene mine som stod tett rundt meg hele tiden. Når de visste jeg fikk i meg næringsdrikk, visste de også at jeg fikk nok næring hver dag. Derfor hadde vi kjøleskapet fylt med dem. Jeg fikk det jo på blå resept så det var veldig enkelt og praktisk, sier hun.
Cecilie ble erklært frisk etter ett år og har nå snart fullført en mastergrad ved universitetet i Tromsø.
– Det høres kanskje rart ut, men på tross av belastningene sykdommen ga meg, ville jeg ikke vært denne erfaringen foruten. Den ga meg et nytt perspektiv på livet og hva som er viktig.
– Jeg kunne ikke trene like mye som før, men kanskje kunne jeg bli trener? Kunne kanskje ikke jogge langt, men klare å gå en kort fjelltur? Det handler om å finne ut hva som betyr noe i livet og hvem som er der for deg når det røyner på, sier Cecilie Sneltvedt.
I dag er Cecilie blitt mamma til en liten gutt og stråler av lykke over livet.
